marshal

1. noun

1) (an official who arranges ceremonies, processions etc.) marskalk

2) ((American) an official with certain duties in the lawcourts.) rettstjener

3) ((American) the head of a police or fire department.) politimester, brannsjef

2. verb

1) (to arrange (forces, facts, arguments etc) in order: Give me a minute to marshal my thoughts.) organisere, ordne

2) (to lead or show the way to: We marshalled the whole group into a large room.) lede, være guide for

marskalk

I

subst. \/ˈmɑːʃ(ə)l\/

1) (militærvesen) marskalk, feltmarskalk

2) marskalk, seremonimester

3) (britisk, også judge's marshal) dommerfullmektig

4) ordensmann, vakt (ved sportsarrangementer e.l.)

5) (amer.) sheriff, forklaring: politisjef i et større distrikt, politimester

6) (amer.) brannsjef

II

verb \/ˈmɑːʃ(ə)l\/

1) stille opp, samle (tropper, soldater)

2) ordne, bringe orden i, organisere

3) føre, lede (ved mottakelser e.l.)

• marshal a delegation into the presence of the Queen

føre en delegasjon frem for dronningen

4) (heraldikk) anordne

marshal facts få fakta på plass

marshal one's forces (overført) samle styrke

marshal one's thoughts samle tankene

marshal the forces samle troppene